Christiane

I løpet av denne boken blir man ganske godt kjent med Christiane, man får lese alle hennes innerste tanker. Boken er skrevet med Christiane i jeg person, så det virker som om hun selv har skrevet boken. Alt Christiane vil her i verden er å passe inn. Gjennom hele barndommen har Christiane vært venneløs, derfor er hun så desperat etter å bli godtatt når hun begynner på en ny skole. Det er noen som godtar henne på den nye skolen; det er bare feil type folk som gjør det. De begynner med å bare røyke vanlige sigaretter og drikke litt alkohol. Dessverre går de fort videre til å begynne å eksperimentere med dop. Vips er hun inne i miljøet, for å få flere venner prøver hun alt hun blir tilbydd. Hun ser ikke noe negativt med dopet, hun ser bare at jo mer hun doper seg jo flere venner får hun. Hun går fra å være en vanlig søt uskyldig jente til å bli en prostituert narkoman/heroinist på en alder av 14 år. Alt dette uten at moren hennes merker noen ting.

Som en hver heroin avhengig person bestemmer Christiane seg et titalls ganger for å slutte. Hun kan ligge på "tørk" i en uke, for så å tenke at nå er hun endelig ren; så må hun feire med et siste skudd (sprøyte med heroin). Da er hun akkurat hvor hun startet igjen.

Christiane er egentlig en veldig smart jente, derfor er det så dumt at hun ble dratt inn i det miljøet.

I fjor 10.10.13, 35 år etter boken "Å være ung er for jævlig" kom ut, kom Christiane ut med en selvbiografi; hvor hun forteller om hvordan livet hennes har vært siden 1978. Det hun blant annet skriver om at hun har fått en sønn og at hun har stadige tilbakefall til heroinen. Da heroinmisbruken igjen tok overhånd , overlot hun selv sønnen til myndighetene.

Christiane,1978.Christiane,2013.

Å være ung er for jævlig

Jeg har valgt boken Å være ung er for jævlig, etter å ha fått den anbefalt av min søster.
Det er en bok som beskriver situasjonen til narkotikaavhengige barn og ungdommer i Berlin på 1970-tallet.

Boken er skrevet av Kai Hermann og Horst Rieck. De traff Christiane F. i Berlin i begynnelsen av 1978, hun var da 15 år. De var innkalt som vitner i en rettsak og skulle ha et intervju med Christiane. Det var satt av to timer til intervjuet, men de to timene ble til to måneder. Det tok ikke lang tid før de falt ut av rollen som intervjuere og ble engasjerte tilhørere. Christianes historie var så overveldende, den fortalte mer om situasjonen en stor del ungdom befinner seg i enn selv den grundigste undersøkelse noen gang kunne ha gjort. Denne dokumentariske romanen er skrevet på grunnlag av lydbåndopptakene de gjorde og lapper/dagbøker Christiane og moren skrev mens Christiane var på kjøret. Boken kom ut på original språket Tysk i 1978, og på Norsk i 1980. En filmatisering av boken kom ut i 1981.

Det virker som en veldig bra bok, jeg gleder meg til å lese den.