Slutten

Boken Evig skal døden vera hadde en veldig åpenbar slutt, siden de gjennom hele boken har utelukket person etter person. Når man begynte å nærme seg slutten var det veldig få personer igjen det kunne være, og dermed visste man de siste 50 sidene hvem som var morderen. Siden man lenge viste hva slutten kom til å være, ble slutten ganske kjedelig.

Evig skal døden vera

Jeg har valgt den nynorske boken Evig skal døden vera, som er den første boken i en serie med krimbøker skrevet av Vigdis Kroken og Ragnhild Kolden. De er begge vokst opp i Lom Kommune, som er hvor handlingen i boken foregår. 

Boken ble utgitt i April 2011 av forlaget Samlaget. 

Hovedpersonene i denne boken er lensmannsførstebetjent Jørgen Vold, og Sylfest Seljestad fra Kripos. Man lærer lite om dem som personer i boken, når hovedfokuset i boken er på gåten. Men de begge er veldig dedikert til saken, jobber dag og natt, følger hvert eneste spor. De er veldig godtroende, de har et alle kjenner alle samfunn i kommunen, de vises ved at de har vanskligheter med å tro at det kan være noen de kjenner som kan ha begått mordene.

Å være ung er for jævlig, handlingsreferat

Vi møter i boken 6 år gamle Christiane. Hun og familien skal flytte til Berlin for å få et bedre liv. De har ikke så god råd, så de havner i et dårlig område; Gropiusstadt. Hun lærer fort at alt er forbudt der, og alt som er forbudt er veldig gøy.

Christiane, storesøsteren og moren blir alle tre mishandlet av faren, over en 6års periode. Når Christiane er 12år går moren fra faren. Mishandlingen har gjort at Christiane har vært maktesløs hele livet sitt. Alt hun vil nå er å skaffe seg makt, og å passe inn. Christiane gjør alt for å passe inn, det drar henne inn i feil miljø. Hun begynner å skulke skolen, røyke og drikke, sammen med de nye kule vennene hennes. De går videre til hasj, LSD(trips), Efedrin, sovelin, valium og amfetamin. Hun klarer en god stund å holde seg unna heroin. 

De visste at hvis de begynte med heroin var de så godt som døde. 2 utdrag fra boken viser dette, «Alle var enige om at skulle man begynne med H, kunne man like godt skyte seg en kule for pannen.» og «Jeg var virkelig redd heroinen, den betydde slutten på alt.»

Til tross for dette setter hun 1 måned før 14 års dagen sin sitt første skudd. Først er det bare hver lørdag, men etter hvert blir det oftere. Hun påstår selv at hun ikke er fysisk avhengig, og at hun kan slutte når hun vil. Hun må til slutt innse at det ikke er sant. Det fører til prostitusjon, hun må selge seg selv for å ha råd til heroin. Hun trenger 120mark (600nok) om dagen for å ha råd til dosen hun trenger. Hun selger seg for 20mark, det vil si at hun i en alder av 14år må ha 6 kunder om dagen.

Hun begynner å få problemer med politiet, men de lar henne fort være. Fordi de ser på henne som halvdød allerede.

Som enhver heroin misbruker bestemmer Christiane seg for å slutte mange ganger. Men hver gang hun er fri for heroin i systemet, tenker hun at hun må feire at hun klarte å slutte med et siste skudd. Da er hun tilbake der hun var før hun prøve å slutte. Hun blir tilslutt sendt langt bort til noen slektninger, som bor på landet. Der moren tror det ikke finnes dop.

Men finnes heroin der?

Christiane

I løpet av denne boken blir man ganske godt kjent med Christiane, man får lese alle hennes innerste tanker. Boken er skrevet med Christiane i jeg person, så det virker som om hun selv har skrevet boken. Alt Christiane vil her i verden er å passe inn. Gjennom hele barndommen har Christiane vært venneløs, derfor er hun så desperat etter å bli godtatt når hun begynner på en ny skole. Det er noen som godtar henne på den nye skolen; det er bare feil type folk som gjør det. De begynner med å bare røyke vanlige sigaretter og drikke litt alkohol. Dessverre går de fort videre til å begynne å eksperimentere med dop. Vips er hun inne i miljøet, for å få flere venner prøver hun alt hun blir tilbydd. Hun ser ikke noe negativt med dopet, hun ser bare at jo mer hun doper seg jo flere venner får hun. Hun går fra å være en vanlig søt uskyldig jente til å bli en prostituert narkoman/heroinist på en alder av 14 år. Alt dette uten at moren hennes merker noen ting.

Som en hver heroin avhengig person bestemmer Christiane seg et titalls ganger for å slutte. Hun kan ligge på "tørk" i en uke, for så å tenke at nå er hun endelig ren; så må hun feire med et siste skudd (sprøyte med heroin). Da er hun akkurat hvor hun startet igjen.

Christiane er egentlig en veldig smart jente, derfor er det så dumt at hun ble dratt inn i det miljøet.

I fjor 10.10.13, 35 år etter boken "Å være ung er for jævlig" kom ut, kom Christiane ut med en selvbiografi; hvor hun forteller om hvordan livet hennes har vært siden 1978. Det hun blant annet skriver om at hun har fått en sønn og at hun har stadige tilbakefall til heroinen. Da heroinmisbruken igjen tok overhånd , overlot hun selv sønnen til myndighetene.

Christiane,1978.Christiane,2013.

Å være ung er for jævlig

Jeg har valgt boken Å være ung er for jævlig, etter å ha fått den anbefalt av min søster.
Det er en bok som beskriver situasjonen til narkotikaavhengige barn og ungdommer i Berlin på 1970-tallet.

Boken er skrevet av Kai Hermann og Horst Rieck. De traff Christiane F. i Berlin i begynnelsen av 1978, hun var da 15 år. De var innkalt som vitner i en rettsak og skulle ha et intervju med Christiane. Det var satt av to timer til intervjuet, men de to timene ble til to måneder. Det tok ikke lang tid før de falt ut av rollen som intervjuere og ble engasjerte tilhørere. Christianes historie var så overveldende, den fortalte mer om situasjonen en stor del ungdom befinner seg i enn selv den grundigste undersøkelse noen gang kunne ha gjort. Denne dokumentariske romanen er skrevet på grunnlag av lydbåndopptakene de gjorde og lapper/dagbøker Christiane og moren skrev mens Christiane var på kjøret. Boken kom ut på original språket Tysk i 1978, og på Norsk i 1980. En filmatisering av boken kom ut i 1981.

Det virker som en veldig bra bok, jeg gleder meg til å lese den.